Ferdige maler til fargelegging i skolen

De ferdige malene som elevene fargelegger omtrent daglig i skolen bør nok fjernes for evig og alltid. Dette er et fenomen som ikke burde høre hjemme i dagens samfunn. Elevene kan heller  tegne sine egne maler som de siden skal fargelegge. Det finnes mange flotte tegneprogram i dataverden. Fordelen med tegninger laget på data er at de er reversible. Handlinger man gjør kan endres, eller man kan gå tilbake til tidligere versjoner av tegningen. Barn som tegner digitalt bruker, i følge Hansen 2009; Bølgan 2009b; Moberg og Lindèn 2008, de samme strategier som når de tegner på den tradisjonelle måten. Det finnes også bildeprogrammer som har tegnefunksjoner.







Kilde: Bakke, Kari, Jenssen, Cathrine og Berggraf, Aud, Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 2011.

EarMaster Pro

EarMaster Pro 5 er et fantastisk hjelpemiddel til hørelære. Det finnes i forskjellige varianter, også et til bruk i skolen. Jeg mener dette programmet vil gjøre hørelæren til et spennende innslag i musikkundervisningen da elevene kan utføre tester på en kjent arena: pc. Programmet inneholder akkordgjenkjenning, melodidiktater, rytmegjenkjenning osv. Dette er områder vi finner igjen i kompetansemålene i Kunnskapsløftet (K06). Programmet anbefales!

IKT i musikk

Læreplanen (K06) gir oss retningslinjer i forhold til hva elevene skal lære/være igjennom i løpet av sine år i grunnskolen. Tar vi for oss de grunnleggende ferdighetene i musikk vil vi i så godt som alle de fem grunnleggende ferdighetene kunne trekke inn bruk av digitale verktøy. Å kunne utrykke seg skriftlig innebærer for eksempel ulike former for notasjon (K06). Elevene skal lære seg å nedtegne og ta vare på sine egne komposisjoner. Ved å benytte digitale verktøy vil elevene kunne ta vare på sine komposisjoner, men disse komposisjonene vil samtidig kunne avspilles slik at ”komponistene” kan lytte til sine egne verk.

Når det gjelder Å kunne lese og Å kunne regne i musikkfaget vil digitale verktøy være med på å gjøre læringen interessant. Det handler hele veien om å møte elevene der de er. Å kunne oppnå forståelse i forhold til et notebilde vil være enklere ved å bruke et notasjonsprogram enn om en lærer skal skrive tegnene på en tavle eller om de skal notere det ned selv på noteark, da helhetsbildet vil være mer oversiktelig. Sammenhengen mellom ulike stemmer vil komme tydelig frem i et digitalt noteoppsett.

Når det gjelder å være digital i musikkfaget har jeg, når det gjelder ulike former for notasjon, vært inne på det i avsnittene over, men det å være digital i musikkfaget handler om mer enn bare notasjon. Elevene skal lære seg å bruke opptaksutstyr og musikkprogrammer for å kunne skape sine egne komposisjoner (K06), og samtidig kunne lytte til dem. I den forbindelse kan jeg nå gå rett videre til kompetansemålene i musikk. Innenfor hovedområdet lytte skal elevene gjenkjenne ulike tempi. Ved bruk av notasjonsprogrammer som eksempelvis Sibelius eller Finale vil dette være enkelt å gjennomføre. I disse programmene kan man selv variere tempoet i egne komposisjoner, og elevene vil lære seg å kunne beskrive disse. Man kan i tillegg variere rytmen og klangen i komposisjonene, og man vil da kunne oppnå flere av målene innenfor området lytting. Her har man flotte muligheter til å la elevene arbeide parvis eller i grupper for å teste ut hverandres kunnskaper. Lærelysten vil muligens være større enn om en lærer skal spille av komposisjonene og elevene skal sitte passive og lytte. Passive elever lærer lite eller ingenting.

Vi kan ta for oss omtrent alle kompetansemålene gjennom hele grunnskolen og se at digitale verktøy er en stor ressurs i forhold til elevenes lyst til det å lære. Digitale verktøy vil være artig for elevene å bruke da de vil være på en arena som allerede er kjent for dem. Selv om stoffet som skal læres er nytt, vil hjelpemiddelet til måloppnåelsen være kjent og trygt for dem.

En forutsetning for å kunne bruke IKT tilknyttet musikkfaget er selvsagt at midlene og verktøyet er på plass. Ofte trengs ikke de store investeringene for å få dette på plass, men ved å starte med å kjøpe inn et notasjonsprogram (eks: Sibelius, Finale) og eventuelt en trommemaskin og/eller synthesizer er man kommet et langt stykke på vei (i utgangspunktet er det vel det som trengs). Synthesizeren inneholder lyder som etterligner ulike akustiske instrumenter. Den har også ulike lydeffekter (bil, tog, vær m.m.) og alle lyder kan forvrenges, endres og redigeres. Med det rette ledningsutstyret kan man koble seg til pc, trommemaskin og flere synther. I en trommemaskin finnes allerede innlagte rytmemønstre som kan legges til egne komposisjoner. Her finnes også en gylden mulighet for elevene å oppnå et annet av kompetansemålene etter 4. årstrinn: gjenkjenne ulike rytmer. I tillegg kan de også her lære seg å gjenkjenne ulike tempi. Aner vi her en vinn-vinn situasjon?

Kilder:

K06. Utdanningsdirektoratet.

Arnesen, Vidar. Espeland, Magne. Husebø, Brit Aalberg. Husebø, Per Kristian. Komponering i klasserommet – en praktisk metodikk. Fagbokforlaget, Musikk i bruk serien, 1997