Da er første del av årets praksis gjennomført. Dette ble et par spennende uker for meg som har gruet meg lenge til ungdomsskolepraksis. I løpet av disse to ukene gikk det opp for meg at ungdomsskolen slett ikke var så ille som jeg trodde. Det var en god følelse.
Jeg vil nå fortelle litt om praksisen til denne klassen. Alle elever brukte Fronter flittig. Her lå alt av informasjon og de leverte alle oppgaver inn her. Læreren hadde gjort en god jobb med å få elevene fortrolige med dette verktøyet (Fronter) synes jeg.
Da vi kom til praksisen vår, skulle klassen begynne på et nynorsk prosjekt. De skulle lese romanen "Alle dei fine jentene" av Rune Belsvik. Første norskøkt gikk med til forberedelser, og til å lese første del av romanen. I etterkant av dette skulle de logge seg på Fronter, gå til elevmappen sin og svare på spørsmål som læreren allerede hadde lagt ut. Spørsmålene var stilt på en slik måte at elevene måtte både lete seg litt frem i teksten og gjøre noen refleksjoner rundt svarene sine. Elevene løste denne oppgaven på ulike måter. Noen hadde gitt svar hvor de tydelig hadde reflektert, mens andre gikk for en enklere variant. Her kom vi inn i bildet. Vi leste den enkelte elevs dialoglogg, og kom med oppfølgingsspørsmål som både gikk på det språklige og på refleksjon. Våre kommentarer og oppfølgingsspørsmål skulle elevene så ta tak i, og komme med mer utfyllende svar/ utbedret språk.
Uken etter kom det nye spørsmål som skulle besvares for så å kommenteres av oss osv.
Denne måten å jobbe på synes jeg var en flott måte for elevene å teste og utvikle sin evne til refleksjon på. Ikke alle elever ønsker å snakke i timen, så her var en flott anledning for å få sjekke den enkelte elev både skriftlig og "verbalt". Den eneste "ulempen" med dialoglogg var at det var en tidkrevende prosess. Spesielt når èn lærer skal kommentere 28 logger.
Dialoglogg er et verktøy som kan brukes både i barneskolen og videre opper i trinnene. Det vil, som sagt, være med på å fremme elevenes evne til refleksjon.
mandag 7. november 2011
tirsdag 11. oktober 2011
Ferdige maler til fargelegging i skolen
De ferdige malene som elevene fargelegger omtrent daglig i skolen bør nok fjernes for evig og alltid. Dette er et fenomen som ikke burde høre hjemme i dagens samfunn. Elevene kan heller tegne sine egne maler som de siden skal fargelegge. Det finnes mange flotte tegneprogram i dataverden. Fordelen med tegninger laget på data er at de er reversible. Handlinger man gjør kan endres, eller man kan gå tilbake til tidligere versjoner av tegningen. Barn som tegner digitalt bruker, i følge Hansen 2009; Bølgan 2009b; Moberg og Lindèn 2008, de samme strategier som når de tegner på den tradisjonelle måten. Det finnes også bildeprogrammer som har tegnefunksjoner.
Kilde: Bakke, Kari, Jenssen, Cathrine og Berggraf, Aud, Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 2011.
Kilde: Bakke, Kari, Jenssen, Cathrine og Berggraf, Aud, Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 2011.
EarMaster Pro
EarMaster Pro 5 er et fantastisk hjelpemiddel til hørelære. Det finnes i forskjellige varianter, også et til bruk i skolen. Jeg mener dette programmet vil gjøre hørelæren til et spennende innslag i musikkundervisningen da elevene kan utføre tester på en kjent arena: pc. Programmet inneholder akkordgjenkjenning, melodidiktater, rytmegjenkjenning osv. Dette er områder vi finner igjen i kompetansemålene i Kunnskapsløftet (K06). Programmet anbefales!
mandag 3. oktober 2011
IKT i musikk
Læreplanen (K06) gir oss retningslinjer i forhold til hva elevene skal lære/være igjennom i løpet av sine år i grunnskolen. Tar vi for oss de grunnleggende ferdighetene i musikk vil vi i så godt som alle de fem grunnleggende ferdighetene kunne trekke inn bruk av digitale verktøy. Å kunne utrykke seg skriftlig innebærer for eksempel ulike former for notasjon (K06). Elevene skal lære seg å nedtegne og ta vare på sine egne komposisjoner. Ved å benytte digitale verktøy vil elevene kunne ta vare på sine komposisjoner, men disse komposisjonene vil samtidig kunne avspilles slik at ”komponistene” kan lytte til sine egne verk.
Når det gjelder Å kunne lese og Å kunne regne i musikkfaget vil digitale verktøy være med på å gjøre læringen interessant. Det handler hele veien om å møte elevene der de er. Å kunne oppnå forståelse i forhold til et notebilde vil være enklere ved å bruke et notasjonsprogram enn om en lærer skal skrive tegnene på en tavle eller om de skal notere det ned selv på noteark, da helhetsbildet vil være mer oversiktelig. Sammenhengen mellom ulike stemmer vil komme tydelig frem i et digitalt noteoppsett.
Når det gjelder å være digital i musikkfaget har jeg, når det gjelder ulike former for notasjon, vært inne på det i avsnittene over, men det å være digital i musikkfaget handler om mer enn bare notasjon. Elevene skal lære seg å bruke opptaksutstyr og musikkprogrammer for å kunne skape sine egne komposisjoner (K06), og samtidig kunne lytte til dem. I den forbindelse kan jeg nå gå rett videre til kompetansemålene i musikk. Innenfor hovedområdet lytte skal elevene gjenkjenne ulike tempi. Ved bruk av notasjonsprogrammer som eksempelvis Sibelius eller Finale vil dette være enkelt å gjennomføre. I disse programmene kan man selv variere tempoet i egne komposisjoner, og elevene vil lære seg å kunne beskrive disse. Man kan i tillegg variere rytmen og klangen i komposisjonene, og man vil da kunne oppnå flere av målene innenfor området lytting. Her har man flotte muligheter til å la elevene arbeide parvis eller i grupper for å teste ut hverandres kunnskaper. Lærelysten vil muligens være større enn om en lærer skal spille av komposisjonene og elevene skal sitte passive og lytte. Passive elever lærer lite eller ingenting.
Vi kan ta for oss omtrent alle kompetansemålene gjennom hele grunnskolen og se at digitale verktøy er en stor ressurs i forhold til elevenes lyst til det å lære. Digitale verktøy vil være artig for elevene å bruke da de vil være på en arena som allerede er kjent for dem. Selv om stoffet som skal læres er nytt, vil hjelpemiddelet til måloppnåelsen være kjent og trygt for dem.
En forutsetning for å kunne bruke IKT tilknyttet musikkfaget er selvsagt at midlene og verktøyet er på plass. Ofte trengs ikke de store investeringene for å få dette på plass, men ved å starte med å kjøpe inn et notasjonsprogram (eks: Sibelius, Finale) og eventuelt en trommemaskin og/eller synthesizer er man kommet et langt stykke på vei (i utgangspunktet er det vel det som trengs). Synthesizeren inneholder lyder som etterligner ulike akustiske instrumenter. Den har også ulike lydeffekter (bil, tog, vær m.m.) og alle lyder kan forvrenges, endres og redigeres. Med det rette ledningsutstyret kan man koble seg til pc, trommemaskin og flere synther. I en trommemaskin finnes allerede innlagte rytmemønstre som kan legges til egne komposisjoner. Her finnes også en gylden mulighet for elevene å oppnå et annet av kompetansemålene etter 4. årstrinn: gjenkjenne ulike rytmer. I tillegg kan de også her lære seg å gjenkjenne ulike tempi. Aner vi her en vinn-vinn situasjon?
Kilder:
K06. Utdanningsdirektoratet.
Arnesen, Vidar. Espeland, Magne. Husebø, Brit Aalberg. Husebø, Per Kristian. Komponering i klasserommet – en praktisk metodikk. Fagbokforlaget, Musikk i bruk serien, 1997
mandag 26. september 2011
Mestring
I dag har jeg virkelig fått bruk for setningene som min flotte lærer i Skapende virksomhet, Mia, presenterte for oss:
Det jeg hører, det glemmer jeg
Det jeg ser, det husker jeg
Det jeg gjør, det kan jeg
Disse utsagnene er noe vi alle bør ta med oss når vi trer inn i lærergjerningen. Vi har det på samme måte som elevene har det når noe nytt skal introduseres: vi må få prøve det selv før vi føler at vi kan det. Elever som sitter ved pulten og mottar informasjon hele dagen vil ikke klare å huske hva som ble sagt uten at de selv får være en aktiv del av læringen. Introduksjonen bør være kort, elevene må gjerne ha en tekst (lærebok) å følge, men de må også få skape noe selv. "Øvelse gjør mester" er et utsagn som jeg selv har brukt i mange sammenhenger både innenfor musikkopplæring og i forbindelse med leksene til mine barn. Etter mange treninger blir oppgaven automatisert, og vi husker ikke lenger hva som var så vanskelig.
Det jeg fikk prøvd meg på i dag var oppgaver i Exel. Et fantastisk redskap når man bare kommer til automatiseringsdelen. Jeg har ennå lang vei å gå før automatisering, men jeg skal komme dit! Elever i dagens skole elsker å jobbe med data, og her kan vi virkelig få "praktisert" inn mye læring hos den enkelte elev, men det kreves kompetente lærere.
Kunne vi bare få innført mer praksis i dagens skole, ville resultatet blitt aktive elever som stadig higer etter mer kunnskap, og som et resultat av dette igjen ville vi kunne fått ned prosentandelen av elever som dropper ut av videregående skole.
http://www.google.no/imgres?q=skolebarn&hl=no&sa=X&biw=1280&bih=709&tbm=isch&prmd=imvnsu&tbnid=ikmV0CmLjpu5iM:&imgrefurl=http://www.x-plosiv.no/default.pl%3FshowPage%3D153&docid=0wKsYhmvy16skM&w=200&h=137&ei=0NOATvDXKcr4sgbklMFH&zoom=1&iact=rc&dur=614&page=8&tbnh=109&tbnw=160&start=108&ndsp=16&ved=1t:429,r:0,s:108&tx=106&ty=59
http://www.google.no/imgres?q=skolebarn&hl=no&sa=X&biw=1280&bih=709&tbm=isch&prmd=imvnsu&tbnid=OH7SYmLYNwK-xM:&imgrefurl=http://www.forskning.no/artikler/2
Det jeg hører, det glemmer jeg
Det jeg ser, det husker jeg
Det jeg gjør, det kan jeg
Disse utsagnene er noe vi alle bør ta med oss når vi trer inn i lærergjerningen. Vi har det på samme måte som elevene har det når noe nytt skal introduseres: vi må få prøve det selv før vi føler at vi kan det. Elever som sitter ved pulten og mottar informasjon hele dagen vil ikke klare å huske hva som ble sagt uten at de selv får være en aktiv del av læringen. Introduksjonen bør være kort, elevene må gjerne ha en tekst (lærebok) å følge, men de må også få skape noe selv. "Øvelse gjør mester" er et utsagn som jeg selv har brukt i mange sammenhenger både innenfor musikkopplæring og i forbindelse med leksene til mine barn. Etter mange treninger blir oppgaven automatisert, og vi husker ikke lenger hva som var så vanskelig.
Det jeg fikk prøvd meg på i dag var oppgaver i Exel. Et fantastisk redskap når man bare kommer til automatiseringsdelen. Jeg har ennå lang vei å gå før automatisering, men jeg skal komme dit! Elever i dagens skole elsker å jobbe med data, og her kan vi virkelig få "praktisert" inn mye læring hos den enkelte elev, men det kreves kompetente lærere.
Kunne vi bare få innført mer praksis i dagens skole, ville resultatet blitt aktive elever som stadig higer etter mer kunnskap, og som et resultat av dette igjen ville vi kunne fått ned prosentandelen av elever som dropper ut av videregående skole.
søndag 25. september 2011
Exel-testing
Da har jeg prøvd meg litt frem i exel-verden, og har funnet ut at jeg har mye å lære. Heldigvis fikk jeg til en god del, og regner med å lære mye på samling til uken. Dette blir spennende! Jeg gleder meg.
onsdag 14. september 2011
IKT i barnehagen
I skolen har IKT blitt en del av hverdagen. De fleste skoler har pc tilgjengelig i alle klasserom, og eventuelt egne datarom. Dette tar vi som en selvfølge, noe det bør være, ettersom data er en så stor og viktig del av våre liv. IKT i barnehagen derimot, er jeg litt mere usikker på. Ifølge mine pensumbøker i Skapende virksomhet i barnehage og skole ble IKT i barnehagen innført med "Rammeplan for barnehages oppgaver og innhold" i 2006 (Bakke, Jenssen og Berggraf Sæbø, 2011). Nå lurer jeg på om, og eventuelt hvordan dette faktisk brukes i barnehagene i dag. Noen som har erfaring med dette?
Bruk av IKT i barnehagen vil, på lik linje med bruk av IKT i skolen, kreve kompetanse hos den enkelte ansatte som skal jobbe med dette feltet. Men hvorfor ikke begynne tidlig? Kanskje lærer barna tidligere å bruke data på en konstruktiv måte, og man kan jobbe inn gode holdninger til ulik bruk av data før de begynner på skolen. Jeg mener ikke dermed at barna skal sitte ved pcen hele dagen, men lære seg en konstruktiv og kreativ bruk av dette mediet.
Kanskje kan man både i skolen og barnehagen få kontakt med andre barnehager/skoler og utveksle erfaringer.
Tenk om barna/elevene kunne få spille inn sin egen video! Med egenkomponert/innspilt musikk. En kreativ prosess som ville kunne få alle engasjert. Eller en digital utstilling der elevene/ barnehagebarna er med som en aktiv aktør under hele prosessen, fra planlegging til ferdig resultat som kan vises for foresatte og resten av barnehagen/skolen.
Bruk av IKT i barnehagen vil, på lik linje med bruk av IKT i skolen, kreve kompetanse hos den enkelte ansatte som skal jobbe med dette feltet. Men hvorfor ikke begynne tidlig? Kanskje lærer barna tidligere å bruke data på en konstruktiv måte, og man kan jobbe inn gode holdninger til ulik bruk av data før de begynner på skolen. Jeg mener ikke dermed at barna skal sitte ved pcen hele dagen, men lære seg en konstruktiv og kreativ bruk av dette mediet.
Kanskje kan man både i skolen og barnehagen få kontakt med andre barnehager/skoler og utveksle erfaringer.
Tenk om barna/elevene kunne få spille inn sin egen video! Med egenkomponert/innspilt musikk. En kreativ prosess som ville kunne få alle engasjert. Eller en digital utstilling der elevene/ barnehagebarna er med som en aktiv aktør under hele prosessen, fra planlegging til ferdig resultat som kan vises for foresatte og resten av barnehagen/skolen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)